Et annet sted i atelieret mitt henger et objekt. Det startet livet som et av mine sedvanlige rettlinjede malerier på lerret, men er blitt utsatt for brutale og kraftige fysiske skjevheter som redefinerer og fornyer mediet. Det er primitivt brutt, dratt i, brettet, stiftet, vasket og limet. Transformert. Jeg søker og forsker i materialet. Det er kilt inn i hjørnet, bevisst skittent. Vridd og beveget. Visuelt åpner det opp for nye muligheter for maleriet: som både objekt og bilde. Hva skjer når man går fra det to dimensjonale til det tre dimensjonale? Når er et maleri ikke lenger et maleri?
